Dette tenker Gustaf!

Gustav glad

Gustaf Dahl er 13 år, og har hatt diabetes type 1 siden han var seks år.

Livet som diabetiker med pumpe og CGM

Gustaf er en helt vanlig trettenåring som bruker mye tid på fotball, dataspill og skole. Gustaf bor sammen med sine foreldre og to yngre søsken i en villa i Sigtuna. Det finnes imidlertid én ting som Gustaf er alene om på sin skole – han har diabetes.

Det tar tid å forstå når man er liten
”Jeg forsto ikke at jeg var syk før etter et par måneder», forklarer Gustaf som bare var seks år da han fikk sin diagnose. Stikk, sprøyter og nåler var ikke noe problem, verken på første sykehusbesøk eller på barnehage og skole. Det Gustaf syntes var verst, var å få et avbrudd i leken når han måtte testes i barnehagen. «Når jeg kom tilbake, hadde de andre lekt videre, og da var det vanskelig å komme inn i leken igjen».

Slitsomt med insulinsprøyter på skolen
Den første tiden på skolen trengte Gustaf hjelp av en voksen når han skulle ta insulinsprøytene sine. «Jeg var urolig for å bli høy eller lav, noen lærere kunne hjelpe meg, andre ikke. Jeg var redd for at de lærerne som kunne, skulle være syke eller borte når jeg trengte hjelp». Det var også fort gjort å glemme vesken med insulinet og pennene.

GustafFotball

Gustaf er en helt vanlig trettenåring som bruker mye tid på fotball, dataspill og skole.

Enklere med pumpe
Gustaf selv deltok ikke mye i valget av pumpe, og til å begynne med var han motvillig til den. Men han ombestemte seg og lærte raskt å kontrollere Animas-pumpen sin. Først enkle ting som å gi seg selv insulin og sjekke klokken. «Noe av det beste med å ha pumpe er faktisk at man kan sjekke klokken på den hele tiden», ler Gustaf. Etter hvert har Gustaf blitt ekspert på pumpen sin og behersker den bedre enn foreldrene sine.

Det å sitte fast i en insulinpumpe
Gustaf har aldri opplevd slangen som forbinder ham med pumpen, som et problem. «Det er som en trøye, man kjenner den når man tar den på seg, men siden merker man ikke at den er der», konstaterer han. Gustaf har pumpen sin i buksene eller i et belte rundt midjen. «Jeg har sett at det finnes slangeløse varianter, men det ser faktisk ganske klumpete ut, det blir jo dobbelt opp» sier Gustaf og rister på hodet.

Det beste og verste med å ha insulinpumpe
«Det beste med pumpen er at jeg slipper å stikke meg i magen og få stygge merker. Og at jeg slipper å lete etter pennene hele tiden», konstaterer Gustaf. «Og det verste er når man treffer en nerve i rumpen – det gjør sykt vondt!» sier Gustaf, som knapt har noe underhudsfett på magen og derfor bruker å sette infusjonssettet på rumpen i stedet.

Et herligere liv med CGM-måler og insulinpumpe
Gustaf hadde selv lest om CGM-måler (kontinuerlig glukosemåling) og visste en del om dem da det ble aktuelt for ham å prøve. Han var lei av å alltid stikke seg i fingrene som fikk arr og ble ømme, og avbruddene det innebar å teste seg. «Livet ble deilig, det ble enklere» sier Gustaf om når han fikk integrert CGM-måler til insulinpumpen sin. Han forklarer at han med sin Animas Vibe-pumpe og Dexcom CGM slipper å få svært høye og lave blodsukkerverdier, og at han i større grad klarer seg selv.

Gustav stille

Livet er fylt med så mye annet enn diabetes når man er tretten år. Gustaf har bedre ting å tenke på!

Å være tenåring med diabetes
«Det føles litt skummelt» innrømmer Gustaf om det at han i de kommende årene selv må ta mer og mer ansvar for sykdommen sin. Akkurat som i andre relasjoner mellom tenåringer og foreldre, er de ikke alltid enige. Gustaf ville for eksempel heller reist uten foreldrene sine på den kommende klasseturen, og de er heller ikke enige om rutinene når han ligger over hos kompiser. «Foreldre overdriver alt» sier han ertende til moren sin.

Om livet og fremtiden
Gustaf bekymrer seg verken for hypoglykemier eller følgesykdommer, og kan til og med se enkelte fordeler med sykdommen sin. ”Noen ganger får jeg spise Dextrosol på skolen eller en brødskive midt på natten, og når jeg ligger over hos kompisene, skjerper hele den familien seg og spiser sunnere” sier Gustaf med ett stort smil.

Gustafs råd til barn og ungdommer som får diabetes
”Det er ikke vanskelig hvis man bare vil lære det” sier Gustaf avvæpnende. Han synes ikke det er noen grunn til å få panikk.

Håpet om å slippe sykdommen
Gustaf tror at diabetesgåten kan løses, men at det kommer til å ta tid. ”Kanskje om 20 år eller noe sånt”, gjetter han. Men inntil da håper han at forskningen kan tilby et mer konsentrert insulin slik at ampullene kan bli mindre. Gustaf kan en hel del fakta og statistikk om sykdommen sin selv om han ikke leser diabetesmagasiner særlig ofte.

Om miljøet
«Har du testet deg» er et spørsmål Gustaf får høre flere ganger om dagen. Både fra foreldre, lærere og i blant også fra kompisene – både av omtanke og for å erte. Noen ganger føles omtanken litt masete. Spesielt når man er tenåring og livet handler om så mye annet enn diabetes. Når man er tretten år er det mange andre ting å tenke på!