Det finnes to typer diabetes: type 1 og type 2. Kroppen trenger drivstoff, og det får den via maten, hvor karbohydratene nedbrytes til sukker, som cellene trenger. For at cellene skal få sukker trenger man et hormon, insulin. Man sier ofte at insulinet virker som en nøkkel som åpner cellene slik at sukker kan komme inn. Personer med diabetes har for lite eller ingen produksjon av insulin. Det fører til forhøyet blodsukker.
Type 1-diabetes
Åsaker – symptomer
Av en eller annen ukjent årsak angriper og ødelegger kroppens eget imunforsvar de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Dette fører til insulinmangel.
De første symptomene pleier å være store mengder urin, økt tørste og unormal trøtthet. Vekttap kan også være et symptom. Kroppens egenproduksjon av insulin opphører delvis eller helt ved diabetes type 1. Symptomene viser seg først når 70-80 % av de insulinproduserende cellene allerede er ødelagt.
At man blir tørst skyødes det store væsketapet som oppstår når man tisser unormalt mye. De store mengdene med urin skyldes at sukkeret utskilles i nyrene og sukkeret trekker væsken med seg. Insulinmangelen skaper alvorlige forstyrrelser i stofskiftet og kan gi symptomer som trøtthet og vekttap. I dag har ca 28 000 mennesker i Norge diatebes type 1.
Er type 1 diabetes arveligt?
Arveligheten ved type 1-diabetes er komplisert, og er stort sett fremdeles ukjent. 9 av 10 barn som får type 1-diabetes, har ingen nær slektning som har sykdommen. Hvis en av foreldrene har type 1-diabetes, er det mindre enn fem prosents risiko for at barnet også får sykdommen. Hvis begge foreldrene har type 1-diabetes, er det en risiko på mellom 10 og 20 prosent for at barnet også får type 1-diabetes.
Type 2-diabetes
Ved type 2-diabetes kan kroppen fremdeles produsere litt insulin, men den mengden som produseres, er ikke tilstrekkelig for kroppens behov.
Mange personer som har type 2-diabetes, er overvektige, og fedme er en av årsakene til at kroppscellene mister sin følsomhet for insulin.
Mat, overvekt og stillesitting har betydning for at det oppstår type 2-diabetes. Behandlingen handler først om en økt fysisk aktivitet og forandringer i dietten. Hvis blodsukkernivået ikke blir tilstrekkelig lavt etter disse tiltakene, kan det bli nødvendig med legemidler, for eksempel metformin eller insulin.
Cirka 220 000 norske mennesker har type 2-diabetes. Type 2-diabetes kalles også aldersdiabetes, og det skyldes at risikoen for å bli syk øker dramatisk jo eldre du blir. Mange har dessuten sykdommen uten å vite om det.
Type 2-diabetes er mer arvelig enn type 1-diabetes. Man regner med at et stort antall mennesker i Norge har arveanlegg for å utvikle type 2-diabetes. Levevanene anses også å spille en viktig rolle.