Insulinpumpebehandling er et utmerket alternativ å vurdere for å håndtere din diabetes. Les litt om de største fordelene.

Generelt lavere HbA1c-nivå 1-4

Studier viser at mennesker som bruker insulinpumpe, har lavere HbA1c-nivåer – et mål på blodsukkernivåene over tid – enn de som tar daglige injeksjoner. Dette er viktig fordi forskning viser at jo lavere HbA1c-verdien er, jo lavere er risikoen for å utvikle langsiktige diabeteskomplikasjoner.

Bedre daglig blodsukkerkontroll 3-5

Mange faktorer kan påvirke en god blodsukkerkontroll – alt fra stress til sykdom eller reiser. Insulinpumpen bidrar til å gjøre dette mer håndterbart sammenlignet med daglige injeksjoner. Du kan justere insulinet når som helst for å møte ulike utfordringer. Insulinpumpebrukere kan føle at de endelig «har sluppet berg- og dalbanen».

Færre episoder med alvorlig hypoglykemi 2-4, 6, 7

Det har vist seg at pumpebrukere opplever færre tilfeller med alvorlig hypoglykemi enn de som tar daglige injeksjoner.

Større fleksibilitet

Insulinpumper er konstruert for å holde tritt med et liv som endres fra dag til dag. Til forskjell fra behandling med daglige injeksjoner, gir insulinpumpen deg frihet til å bestemme når du vil spise og sove, velge når og hvor lenge du vil mosjonere, og så videre.

Færre injeksjoner

Intensiv behandling med daglige injeksjoner kan kreve så mye som 1460 nålestikk per år. I samme tidsrom trenger pumpebrukerne bare å stikke seg 156 ganger per år for å skifte infusjonssett, (ca. 3 ganger per uke).

1. Weissberg-Benchell J, Antisdel-Lomaglio J, Seshadri R. Insulin pump therapy: a metaanalysis. Diabetes Care. 2003;26(4):1079-1087. 2. Rudolph JW, Hirsch IB. Assessment of therapy with continuous subcutaneous insulin infusion in an academic diabetes clinic. Endocr Pract. 2002;8(6):401-405. 3. Hoogma RPLM, Hammond PJ, Gomis R, et al. Comparison of the effects of continuous subcutaneous insulin infusion (CSII) and NPH-based multiple daily insulin injections (MDI) on glycaemic control and quality of life: results of the 5-nations trial. Diabet Med. 2005;23(2): 141-147. 4. Linkeschova R, Raoul M, Bott U, Berger M, Spraul M. Less severe hypoglycaemia, better metabolic control, and improved quality of life in type 1 diabetes mellitus with continuous subcutaneous insulin infusion (CSII) therapy; an observational study of 100 consecutive patients followed for a mean of 2 years. Diabet Med. 2002;19(9): 746-751. 5. Pickup J, Mattock M, Kerry S. Glycaemic control with continuous subcutaneous insulin infusion compared with intensive insulin injections in patients with type 1 diabetes: meta-analysis of randomised controlled trials. BMJ. 2002;324(7739):705+. 6. Bode BW, Steed RD, Davidson PC. Reduction in severe hypoglycemia with long-term continuous subcutaneous insulin infusion in type 1 diabetes. Diabetes Care. 1996;19(4):324-327. 7. Bode BW, Sabbah HT, Gross TM, Frederickson LP, Davidson PC. Diabetes management in the new millennium using insulin pump therapy. Diabetes Metab Res Rev. 2002;18(suppl 1):S14-S20. 8. Tamborlane W, Beck R, Buckingham B. Continuous glucose monitoring and intensive treatment of type 1 diabetes. N Engl J Med. 2008;359:1464-1476.

Insulinpumper er designet for å holde tritt med et livsendring hver dag

Diabetes

Det finnes to typer diabetes: type 1 og type 2.

Kroppen har brug for brændstof, og det får den via maden, hvor kulhydraterne efterfølgende nedbrydes til sukker, der skal videre til vores celler. For at blive transporteret fra blodet til cellerne er der brug for et hormon, der hedder insulin. Man siger ofte, at insulinet fungerer som en nøgle, der skal åbne op ind til cellerne, så sukkeret (brændsto et) kan komme ind. Personer med diabetes har for lidt eller slet ingen produktion af insulin. Det fører til forhøjet blodsukker.

Type 1 diabetes

Årsager – symptomer

Af en eller anden ukendt årsag angriber og ødelægger kroppens
eget immunsystem de insulinproducerende celler i bugspytkirtlen. Dette fører på længere sigt til insulinmangel.

De første symptomer plejer at være store mængder urin, øget tørst og unormal træthed. Vægttab kan også være et tegn. Kroppens egen produktion af insulin ophører helt (eller næsten helt) ved type 1 diabetes, og symptomerne viser sig først, når 70-80 procent af de insulinproducerende celler allerede er ødelagt.

At man bliver enormt tørstig skyldes det store væsketab som opstår, når man tisser unormalt meget. De store mængder urin skyldes, at sukkeret udskilles gennem nyrerne, og at sukkeret trækker væske med sig. Insulinmanglen skaber alvorlige forstyrrelser i stofskiftet og kan give symptomer såsom træthed og vægttab.

Er type 1 diabetes arveligt?

Arveligheten ved type 1-diabetes er komplisert, og er stort sett fremdeles ukjent. 9 av 10 barn som får type 1-diabetes, har ingen nær slektning som har sykdommen. Hvis en av foreldrene har type 1-diabetes, er det mindre enn fem prosents risiko for at barnet også får sykdommen. Hvis begge foreldrene har type 1-diabetes, er det en risiko på mellom 10 og 20 prosent for at barnet også får type 1-diabetes.

Type 2 diabetes

Ved type 2-diabetes kan kroppen fremdeles produsere litt insulin, men den mengden som produseres, er ikke tilstrekkelig for kroppens behov.

Mange personer som har type 2-diabetes, er overvektige, og fedme er en av årsakene til at kroppscellene mister sin følsomhet for insulin.

Mat, overvekt og stillesitting har betydning for at det oppstår type 2-diabetes. Behandlingen handler først om en økt fysisk aktivitet og forandringer i dietten. Hvis blodsukkernivået ikke blir tilstrekkelig lavt etter disse tiltakene, kan det bli nødvendig med legemidler, for eksempel metformin eller insulin.

Cirka 220 000 norske mennesker har type 2-diabetes. Type 2-diabetes kalles også aldersdiabetes, og det skyldes at risikoen for å bli syk øker dramatisk jo eldre du blir. Mange har dessuten sykdommen uten å vite om det.

Type 2-diabetes er mer arvelig enn type 1-diabetes. Man regner med at et stort antall mennesker i Norge har arveanlegg for å utvikle type 2-diabetes. Levevanene anses også å spille en viktig rolle.

Blodsukkerkontroll

Diabetes, både type 1 og type 2, kjennetegnes av for høyt blodsukker. Blodsukker er den glukosen som finnes løst i blodet for å transporteres til alle kroppens organer, og vevet der det omdannes til energi i cellene.

Det å kunne måle sitt eget blodsukker, å kunne tolke resultatene samt treffe de riktige tiltakene, er grunnlaget for egenpleien. Målet er å ha et jevnt og godt blodsukkernivå med så få insulinfølinger som mulig. Det kalles føling når blodsukkeret blir for lavt. Det finnes mange faktorer som påvirker blodsukkernivået, for eksempel insulin, mat, mosjon og stress. Hos en person som ikke har diabetes, har blodet vanligvis et blodsukkernivå på mellom 4 og 7 mmol/L. Nivåene måles med en blodsukkermåler.

For at man skal ha det bra både nå og senere, er blodsukkerkontrollen den viktigste faktoren. Med en god kontroll kan du unngå både akutte problemer og såkalte senkomplikasjoner. HbA1c (Hemoglobin A1c) er et mål på gjennomsnittlig blodsukkernivå over tid. I de nasjonale retningslinjene for diabetespleie anser man at verdier under 52 mmol/mol er et mål for god kontroll. Risikoen for komplikasjoner har en direkte sammenheng med HbA1c-verdien.

Ketoner

Ketoner er syrer som dannes når det er mangel på insulin i kroppen. Da slipper ikke sukkeret inn i cellene, og blodsukkernivået blir høyt i blodbanen. Testing av nivået på ketoner er et komplement til måling av blodsukker. Ketoner i blod/urin, som forekommer sammen med høye blodsukkernivåer og at man har det dårlig, er et tegn på at man trenger mer insulin. Det kan bety at man trenger akutt pleie.

Karbohydrattelling

Jo mer karbohydrater man spiser, jo mer insulin trenger man. Potet, ris, pasta og snop er eksempler på matvarer som inneholder mye karbohydrater. Det er karbohydratene i maten som hever blodsukkernivået. Du må vurdere hvor mye karbohydrater måltidet ditt inneholder. Vanligvis finner du antall karbohydrater per 100 gram i innholdsfortegnelsen, og da gjelder det altså å vurdere vekten på det du skal spise og innholdet av karbohydrater.

Det finnes ulike modeller for hvordan man beregner hvor mye insulin man trenger til det man skal spise. Ved hjelp av 500-regelen regner man ut hvor mye insulin man trenger til en viss mengde karbohydrater. Mange ting påvirker insulinbehovet. Hvordan ser resten av måltidet ut? Hvor mye består av protein og fett? Er det langsomme eller raske karbohydrater?

Kan jeg telle karbohydratene i pumpen?

Ja, Tandem t:slim X2 har funksjoner for å hjelpe deg med karbohydrattellingen. Du kan legge inn hvor mange gram karbohydrater du har tenkt å spise, og hvilket blodsukkernivå du har akkurat nå. Pumpen gir forslag til hvor mange enheter insulin du trenger basert på informasjonen du har lagt inn om dine egne individuelle kvoter for insulinfølsomhet og karbohydratkvote. Be diabetesteamet ditt hjelpe deg med å justere pumpen din riktig slik at du enkelt kan komme i gang med å telle karbohydrater i pumpen.

Har jeg noe insulin igjen i kroppen (IOB)?

Funksjonen IOB, Insulin i kroppen, bidrar til å beregne hvor mye insulin som fremdeles er aktivt i kroppen fra en tidligere bolusdose. Den faktiske mengden insulin du har igjen i kroppen, bestemmes av hvor raskt kroppen bruker insulinet, infusjonssted, ditt aktivitetsnivå og andre faktorer. IOB kan gjøre det lettere å holde rede på hvor mange enheter insulin som fremdeles har blodsukkersenkende effekt. Dette kan forebygge opplagring av insulin i kroppen, noe som igjen kan føre til hypoglykemi. Det kan også hjelpe deg med å korrigere høye blodsukkerverdier uten å havne for lavt eller fortsette å ligge for høyt.

Kontakt oss

Vi er her for å hjelpe deg, vennligst kontakt oss